Angst

Frykt, redsel og angst er normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige. Men når sier vi at angsten er sykelig?

For noen kan angst oppleves som å gå på en svaiende bro. Man kommer på gyngende grunn, og blir redd for å miste kontrollen.

For noen kan angst oppleves som å gå på en svaiende bro. Man kommer på gyngende grunn, og blir redd for å miste kontrollen.Bilde: Eva Schuster (SXC)

Vi sier at angst er sykelig når symptomene kommer lettere og oftere enn vanlig, og når de hemmer deg i dine gjøremål. Da er angsten uforholdsmessig overdreven og urimelig. Foruten den psykiske angstopplevelsen, kan du oppleve stressreaksjoner med kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, varme- eller kuldefølelse.

Vanlig lidelse

Angst er et av de hyppigste plagene som folk søker lege for. Over en tredel av pasienter som kommer med et psykisk problem i allmennpraksis, klager over angst. Norske allmennleger registrerer angst (som symptom eller diagnose) i opptil 5 % av pasientkontaktene.

Minst hver 10. kvinne eller mann rammes en gang i livet av angst. Blant angsttilstandene som vi leger ser i allmennpraksis, er panikkangst den hyppigste. Så følger fobier og generalisert angst.

Lammende angst

Angst og nedstemthet er ofte som normale psykologiske reaksjoner på hendelser vi blir utsatt for. Angst er en normaltilstand overfor en trussel. Å være redd når en fare truer, kan være en livsnødvendig reaksjon som forhindrer at du utsetter deg for ytterligere fare.

I sterk kontrast til naturlig angst for reelle farer, står den unormale eller sykelige angsten. Noen får en lammende angst i situasjoner som andre opplever som ufarlige eller harmløse.

Kroppens reaksjoner

Kroppens måte å reagere på skyldes økt aktivitet i den delen av nervesystemet som vi ikke kan styre med viljen, det autonome nervesystemet: Pulsen øker, blodforsyningen til armer og føtter reduseres, pasienten opplever hjertebank og kalde hender og føtter. Mange får muskelspenninger. Akutte angstanfall kan føre til åndenød (hyperventilasjon) eller i sjeldne tilfeller besvimelse (ofte utløst av blod- og sprøytefobi, eller panikk).

Hva kan du selv gjøre?

Prøv å finne ut om det er et mønster i dine angstplager. Kommer anfallene i bestemte situasjoner? Får du angst ved tanken på en person eller ved synet av et sted, en gjenstand eller et dyr?

Ved milde og moderate plager kan du forsøke å øve opp evnen til å tåle angstutløsende situasjoner, steder, gjenstander, dyr. Start forsiktig, og det er fint om noen er sammen med deg. Øk belastningen litt om litt, til du føler at du behersker situasjonen.

Det finnes også mye selvhjelps-litteratur. Ved uttalte plager: Søk hjelp hos lege, psykolog eller andre behandlere. Og unngå alkohol- og pillemisbruk.

Når bør du søke lege?

Angstplager som er så sterke at det hemmer livet ditt og ødelegger tilværelsen for deg og dine nærmeste, tilsier at du trenger profesjonell hjelp. Mange med angst oppsøker lege på grunn av ulike plager som svimmelhet, pustebesvær, svette, smerter, søvnproblemer, muskelstivhet og tristhetstanker.

NOT TRANSLATED: Captcha-imageNytt bilde
Hvordan håndtere angst?
Fakta om angst
  • fobisk angst er rettet mot bestemte objekter eller situasjoner
  • generalisert angst er mer ubestemt og opptrer ikke bare i gitte situasjoner
  • panikkangst kommer som anfall
  • unngåelsesatferd er et felles trekk ved ulike angstlidelser. Personen forsøker å unngå situasjoner eller steder som kan fremprovosere angsten. Dette opprettholder angsten og bidrar til dårlig sosial fungering
  • 1/4 av befolkningen utvikler en angstlidelse i løpet av livet, 1 av 7 i løpet av et år
  • 50 %t av dem som får en angstlidelse i løpet av livet, har symptomer allerede før de er 11 år.

Kilde: Folkehelseinstiituttet