Tidlig ultralyd i svangerskapet kan skape falsk trygghet
− Det er misvisende av politikere å fremstille tidlig ultralyd som et tiltak som vil gi gravide kvinner økt trygghet, når vi vet at den medisinske nytteverdien er høyst diskutabel, sier Marit Hermansen og Guri Rørtveit. De to allmennlegene advarer mot å innføre tidlig ultralyd i svangerskapsuke 11−13 som en rutineundersøkelse.
Nytteverdien av enhver medisinsk undersøkelse avhenger av dens treffsikkerhet. Ved tidlig ultralyd kan usikre funn av mulige feil hos fosteret føre til unødig bekymring hos den gravide. Bilde: T. Kobosz
Marit Hermansen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og Guri Rørtveit, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen påpeker i et debattinnlegg i Bergens Tidende at tidlig ultralyd har mangelfull medisinsk nytteverdi. De to legene viser blant annet til en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for helsemessige gevinster av tidlig ultralyd sammenlignet med dagens rutineultralyd i svangerskapsuke 18.
I dag tilbys tidlig ultralyd i svangerskapsuke 11−13 til gravide kvinner med økt risiko for visse alvorlige tilstander og misdannelser hos fosteret. Før jul i fjor gikk Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering overraskende inn for tidlig ultralyd hos alle gravide.
− Politikere som vil innføre tidlig ultralyd, snakker om likhetsprinsippet og økt trygghet for gravide og deres fostre. Dette er en avsporing fra den faglige debatten, mener Hermansen og Rørtveit.
Bekymring istedenfor trygghet?
De viser til uttalelser fra helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen om at "man må skille mellom gravide jenters ønske om å vite mest mulig om fosteret, og hva de gjør hvis det viser seg at barnet har for eksempel Downs syndrom".
− Helseministerens ønske om at gravide skal få vite mest mulig om fosteret er forståelig. Men erfaringer fra Danmark og Sverige tilsier at påvisning av kromosomfeil ofte fører til at kvinner tar abort.
− Problemet er at enhver medisinsk undersøkelse gir risiko for å finne feil som ikke er reelle. Nytteverdien av en undersøkelse avhenger av dens treffsikkerhet. Når det gjelder ultralyd, vil funn av mulige feil hos fosteret føre til bekymring hos kvinnen det gjelder. Kvinnen må i så fall gjennomgå flere prøver. Dette er i seg selv svært belastende, sier Hermansen og Rørtveit.
Og de legger til: − Når utgangspunktet er at en undersøkelse ikke er medisinsk nyttig, må vi spørre oss: Hvem gir det trygghet for? De om lag 3 000 kvinnene som må gjennomgå ekstra undersøkelser før de får svar på om at fosteret deres er friskt, vil antakelig være tryggere uten tidlig ultralyd.
Misforstått ideal om helsegoder
Hermansen og Rørtveit går i rette med dem som fremstiller tidlig ultralyd som et helsegode eller en kvinnerettighet:
− Vi stiller oss solidarisk med målet om likhet i helse og helsetjeneste, men undersøkelser som ikke har nytteverdi kan vi ikke kalle et gode. Så lenge politikere ikke åpent sier at det er retten til tidlig selektiv abort de ønsker å oppnå, står vi igjen med villedende argumenter om at tidlig ultralyd bidrar til trygghet og likhet.
− Saken er at denne typen undersøkelse i stedet er med på å stakkarsliggjøre gravide kvinner og gi dem falsk trygghet. Det er som å kaste blår i øynene på dem, sier de to legene.
De fremholder at det å få barn er forbundet med usikkerhet, og slik vil det alltid være:
− Helsetjenesten skal arbeide for å redusere sykdom og usikkerhet. Men ikke for enhver pris, understreker Marit Hermansen og Guri Rørtveit.