Massivt legeopprør mot fastlegeforskrift

Mer byråkrati, mindre tid til pasientene. Det kan bli konsekvensene av Helse- og omsorgsdepartementets nye fastlegeforskrift som nå er ute på høring. Forslaget tilplikter legene mer papirarbeid og møtevirksomhet − uten å tilføre fastlegeordningen flere ressurser. Over hele landet er det stor motstand mot myndighetenes varslede strupetak på dagens fastlegeordning.

Fastleger i stadig flere kommuner vurderer å si opp avtalen med kommunen dersom forslaget til revidert fastlegeforskrift blir vedtatt. I Sarpsborg, Skien, Tønsberg, Stavanger, Rana, Bamble, Bærum, Grimstad, Nannestad og Trondheim har samlede fastlegekorps gitt klar beskjed om at fastlegeavtalene står på spill. 

Det innebærer at pasientene selv må betale alle utgiftene ved legebesøk og legetilsyn, ettersom refusjonsordningen automatisk vil opphøre. Nok en konsekvens vil være at mange kommuner får problemer med å sørge for legevakttjenester til sine innbyggere; ettersom legevakt er regulert av fastlegeavtalen.

Urimelige pålegg

 

Det forventes at fastleger i flere kommuner vil følge etter. Bakgrunnen for legeopprøret er at myndighetene − gjennom den nye forskriften − vil pålegge fastlegene å besvare telefonen innen to minutter, tilby alle legetime innen to døgn uten å prioritere de sykeste, forplikte seg til å delta på møter med NAV, arbeidsgivere, skoler og barnehager samt oppsøke pasienter som ikke går nok til lege. Summen av alle nye forpliktelser vil ikke være mulig å imøtekomme. Og da vanker det trusler om bøter til fastlegene, dersom de ikke føyer seg etter myndighetenes direktiver.

President Hege Gjessing i Den norske legeforening sier hun støtter allmennlegene som vil si opp avtalen om å være fastlege. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen synes derimot at "enkelte leger går veldig langt når de truer med å si opp avtalene”.

Dårlig orientert helseminister?

Legeforenings president får følge av Trond Egil Hansen, som er leder i Allmennlegeforeningen.

− Alle avtaler i fastlegeordningen, inkludert individuelle avtaler, bygger på dagens forskrift. Disse avtalene må sies opp til reforhandling hvis det gjøres vesentlige endringer i forskriften, påpeker han.

Hansen mener at helseministerens uttalelse tyder på at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har orientert henne om denne selvsagte konsekvensen av forslaget.

− For meg er det en gåte hva helsedepartementet foretar seg i denne saken, sier Trond Egil Hansen til fastlegen.no. Han mener at departementet burde tilføre fastlegeordningen flere ressurser for å imøtekomme forventningene om å yte mer.

– Forpliktelser til flere og bedre tjenester må følges av tilrettelegging for å kunne levere disse tjenestene. Det oppnår vi ikke med departementets forslag til forskrift, sier Hansen.