Helsereform uten plattform?

Samhandlingsreformen skal innføres ved årsskiftet. Store penger skal flyttes på. Over fem milliarder kroner skal overføres fra sykehusene til kommunene for at kommunene skal betale for “sine” pasienter som er innlagt i sykehus. Men hvordan skal primærhelsetjenesten styrkes?

Reformen har vært en prosess som startet med at tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen i sin tid reiste land og strand rundt og forkynte at bare aktørene i helsetjenesten samarbeidet bedre, og bare en forebygget og oppdaget sykdom tidligere, ville sykehusene klare seg med mindre vekst i økonomien. Mange mente nok allerede den gang at dette var ganske naivt.

Etter den tid har helsebyråkrater i stat, foretak og kommuner arbeidet på spreng med planer, stortingsmeldinger, lover, forskrifter og avtaler.

I starten het det at primærhelsetjenesten skulle styrkes, fordi det er en solid internasjonal dokumentasjon for at den helsetjeneste som er tuftet på en solid og god primærhelsetjeneste, samlet er best og billigst. Men det har ikke kommet noen forpliktende opptrappingsplan for verken kommunehelsetjeneste eller fastlegeordning. Regjeringen vil i stedet styre strengere gjennom forskrifter. Styrking er blitt til styring. K-en forduftet.

Sats på elektronisk samhandling

Leger har samhandlet etter evne i alle år. Men det følgende må på plass: I vårt moderne helsevesen med mange aktører, er elektronisk samhandling helt avgjørende for god pasientflyt. Dagens elektroniske pasientjournaler er en nasjonal katastrofe, og det ser ikke ut til at Regjeringen vil gjøre noe grunnleggende med det. Pasientsystemene på sykehus befinner seg fortsatt på steinalderstadiet, og de ulike systemene “snakker” dårlig sammen. Opposisjonen har satt en prislapp på dette på 6 milliarder.

Tallet kan gjerne være riktig. Men hva gjør Regjeringen? − Satser på noen prestisjeprosjekter som kjernejournal og nasjonal helseportal uten å sørge for grunnmuren. Det er og blir en skandale. Regjeringen må snarest lage en forpliktende plan for å skifte ut de utdaterte pasientjournalsystemene i Helse-Norge med moderne, samhandlende systemer.

Førstelinjen må rustes opp

Regjeringen har lagt til grunn at kommunehelsetjenesten skal overta oppgaver fra sykehusene. Det er fornuftig. Men det forutsetter at kommunehelsetjenesten, herunder fastlegeordningen, rustes opp. Det må komme en forpliktende opptrappingsplan for fastlegeordningen. Og kvalitetssystemer må på plass.

Det første tiltaket som bør iverksettes for å avlaste sykehusene, er å styrke de kommunale sykehjemmene både med kapasitet og kompetanse. Det ligger altfor mange utskrivningsklare pasienter på sykehusene og opptar plasser for andre. De aller eldste i livets sluttfase som er innlagt sykehjem, fraktes for mye mellom sykehjem og sykehus med utarmende og plagsomme innleggelser. Våre eldste bør få slippe dette. Sykehjemmene må forsterkes med leger og sykepleiere, og kapasiteten må bygges ut. Utskrivningsklare pasienter i sykehus skal selvsagt ganske umiddelbart kunne overføres kommunale sykehjem når det er behov for det.

En del kommunale forebyggende tiltak som frisklivsentraler og andre grupperettede tilbud, er fornuftige og bør bygges ut.

Ellers kan mye annet som bynære distriktsmedisinske sentra og andre uklare "halvannenlinjetilbud", fare.

Men dette er kanskje for enkelt for det hurtigvoksende helsebyråkratiet?