GaleMATias

Denne høsten har det tatt helt av. Aviser, TV og nettsteder har vært fulle av hissige, steile og påståelige forståsegpåere som fra hver sin kant har diskutert hett og brutalt hva slags mat Ola Nordmann bør spise. Aldri før har vel nordmenn gått på flere rare dietter enn nå.

Vi har sett på den ene siden forsvarere av de klassiske norske kostholdsråd med grovt korn, mager kost og mye frukt, grønt og fisk. På den andre siden har vi hatt "lavkarbo"-tilhengere som har argumentert for dietter med lavt innhold av ulike sukkerstoffer, og at det ikke er så farlig med mye fett. Dette kan faktisk ha medvirket til smørkrisa vi har sett nå før jul.

Forvirringen er total. Da er det grunn til å trekke seg litt tilbake og se noen store linjer.

Siden 1970 har vi sett en gradvis reduksjon i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Få tviler på at dette bl.a. har sammenheng med endring av kostholdet slik myndighetene har anbefalt, og som vi som er gamle nok til å huske sort-hvitt TV, så mesterlig ble formidlet i programmene til Ingrid Espelid Hovig og Kaare Norum.

Stillesittende nordmenn

Men så kom fedmeepidemien. Aldri før har så mange vært overvektige. Og ferske tall fra OECD tyder på at Norge er det landet i Europa hvor vektøkningen skjer hurtigst. Det er urovekkende. Det er åpenbart at vi gjennomgående er mer stillesittende enn før. Vi sitter mer foran PC og TV enn tidligere, og vi bruker mer motor enn apostlenes hester til å forflytte oss. Vi forbrenner mindre kalorier enn tidligere, altså trenger vi færre kalorier.

Men hvorfor justerer vi ikke inntaket til forbruket? Det er her lavkarbodietten kommer inn. Sukker øker nemlig kroppens insulinproduksjon. Dermed øker sultfølelsen. Samtidig fremmer insulinet kroppens egenproduksjon av fett. Da øker vekta lett.

Sukker og sukkerholdige drikker er billig. Sukker tilsettes hurtigmat og mye annet for å gjøre maten «mer spiselig». Til og med rødvinsprodusenter tilsetter sukker i vinen slik at vi skal drikke mer av den − uten at det står på etiketten.

Økt sukkerinntak og redusert fysisk aktivitet er hovedproblemene.

Mat skal være kos

Lavkarbodiett reduserer søtsug og gjør at en over tid kan gå ned i vekt uten å være konstant sulten. Slik diett ser også ut til å bedre fettverdiene i kroppen, i hvert fall på kort sikt. Mange kan derfor ha nytte av dietten en stund dersom en ønsker å slanke seg.

Men det betyr ikke at alle må på lavkarbodiett. Det er bokstavlig talt noe kvalmende å være vitne til dette voldsomme fokuset på kalorier og prosenter av det ene og andre næringsmiddel blant sunne og friske i vår rike del av verden.

Vi må komme bort fra ideen om idealkosthold. Vi bør kose oss med maten, spise passe sunt, dvs. mindre sukker, bruke beina mer, og ellers tenke på andre ting som er viktigere her i livet.

God førjulstid, og signe maten!